Kino

Frank Zappa

Frank Vincent Zappa
(født 21.desember 1940 , død 4. desember 1993 ) var en  amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent. Han har også regissert filmer. Fra sitt debutalbum med gruppen The Mothers of Inventioni 1966, og frem til sin død, gav han ut 60 album. Hans musikk er ofte kjennetegnet av en satirisk undertone, og er ofte en eklektisk blanding av så forskjellige musikktyper som R&B og moderne klassisk musikk. Zappa ansees idag av mange som en av den moderne musikks kanskje største innovatører og brobyggere.

Zappa var også en samfunnskritiker og debattant med et sterkt politisk engasjement, og i 1991 møtte han blant andre Tsjekkoslovakias nyutnevnte president Vaclav Havel og ble mottatt som en folkehelt etter kommunismens fall. Zappa talte også i  kongressen i 1985 mot PMRC (The Parents Music Resource Center), hvor han talte mot sensurering av musikktekster.

I Vilnius har lokale tilhengere reist en byste til hans ære. Dette skal så langt være den eneste i sitt slag i hele verden.

Oppveksten
Da han ble født i Maryland i 1940 kunne foreldrene erklære ham siciliansk, gresk, arabisk, fransk, irsk og tysk. Han var den eldste i søskenflokken, som foruten ham bestod av to brødre og en søster. I januar 1951 flyttet familien til vestkysten av USA på grunn av Franks astmaproblemer, hvor de slo seg ned i California . De flyttet så litt hit og dit, blant annet til San Diego , men i 1955 flyttet de til Lancaster midt i Mojaveørkenen i California. I en alder av 15 hadde Frank vært innom seks forskjellige skoler, noe som kanskje bidro til hans avsmak for skolesystemet i hans senere år.

Zappa var i utgangspunktet ikke musiker, men han sluttet på skolen da han ikke likte den nevneverdig og laget en rekke lavbudsjettsfilmer og jobbet i et lokalt platestudio.

Zappa var meget interessert i lyd og var svært tiltrukket av mer moderne komponister. Særlig komponister som Igor Stravinski og Edgard Varèse fanget hans oppmerksomhet med sin dissonerende, rytmiske og «umelodiske» stil. Varèse sa en gang at «musikk er organisert lyd», og dette kan også sies om mange av Zappas verker.

Musikk
Zappa begynte sin karriere som musiker på trommer mens han gikk på "Mission Bay High School", der ble han også med i sitt første band; "The Ramblers". Selv om Zappa i hoveddelen av karrieren sin spilte gitar og sang på scenen, beholdt han alltid interessen for rytme og perkusjon som han fikk av klassiske rytmekomposisjoner i en ung alder. På grunn av dette hadde han alltid også ekstremt dyktige trommere i sine band, i sangen «The Black Page» vises kompetansen fram med synkoperte, forvridde og ekstremt kompliserte rytmer, som er noe av det mest kompliserte både Terry Bozzio og Chad Wackerman har noen gang har spilt til tross at begge har spilt i mange andre avantgarde band i flere år.

I 1956 fikk Zappa sin første gitar. En av hans tidlige inspirasjoner var Johnny "Guitar" Watson, med sangen "Three Hours Past Midnight", Watson spilte til og med på noen av Franks sanger senere i hans karriere. Zappas stil innefor gitarspilling beskrev han som å forme luftskulpturer med gitaren sin, stilen hans innebærer både blues, R n' B, rock, etnisk-persisk/arabisk og mange andre sjangere. Noe som gjorde han til en innovatør, og til og med i dag blir han sett på som en "Gitarhelt" med sine rørforvrengte soloer.

I 1958 jobbet Zappa med reklame-, film- og mediaproduksjon, dette kom senere til nytte i hans karriere innenfor musikkindustrien, der presentasjonen av ”produktet” er like viktig som kvaliteten Zappa hentet stor inspirasjon fra surrealismen og dadaismen til sine arbeid, med Bilder fra det underbevisste og spontane.


60-tallet

På 1960-tallet jobbet han i studioet som han hadde kjøpt («Studio Z», som det het), som hadde en unik 5-spors opptaker (det vil si at den kan ta opp opptil 5 spor samtidlig og separat) som var banebrytende for sin tid, da de fleste kommersielle studio kun hadde 2-spors mono opptakere. Mens Zappa jobbet i ”Studio Z”, ble han tilbudt 100 dollar for å lage en tape med heller tvilsomt materiale på. Zappa ville ikke lage en videotape, men han gikk med på å lage en lydtape med diverse lyder som ble bestilt sammen med bakgrunnsmusikk.

Kunden viste seg å være en politibetjent som var «under cover», og med en gang Zappa leverte tapen som han hadde laget sammen med en venninne (de hadde laget erotiske lyder mens de hoppet i sengen for å simulere samleie. Det største problemet for Zappa med tapen ble å fjerne all knisingen fra tapen, men det greide han), ble han arrestert for å selge pornografi. Da Zappa spilte av den uredigerte tapen for dommeren, lo dommeren og hadde mest lyst til å avvise hele saken, men på grunn av omstendighetene ble Zappa dømt til ti dagers fengsel. Dette satte kraftig spor i unge Zappas sinn og var en av de mange grunnene til hans livsvarige anti-autoritære tankegang.

Gjennom resten av 60-tallet spilte Zappa med ”The Mothers of Invention” (original ”The Mothers”, men plateselskapet likte ikke dette, siden ”Mother” var forkorting til banneordet motherfucker, men det kunne også henvise til at en var god til noe), og de ga ut hele 6 plater på 60-tallet under navnet ”The Mothers Of Invention”:

  • Freak Out! (1966)
  • Absolutely Free (1967)
  • We're Only In It For The Money (1968)
  • Cruising With Ruben & the Jets (1968)
  • Mothermania (1969)
  • Burnt Weeny Sandwich (1969)

Zappa ga også ut flere soloplater inkludert ”Hot Rats”, ”Lumpy Gravy”, og ”Uncle Meat”, på 60-tallet, disse platene var banebrytende med en blanding av jazz, rock og klassisk. Og de er like banebrytende i dag som da.

70-tallet

Da 70-tallet kom, oppløste Zappa ”TMOI”, og satset på solokarriere, noe som en del har båret nag mot ham på grunn av. Han hadde i løpet av hele tiåret problemer med plateselskap og penger, noe som hindret en del produksjon. Zappa var en kontrollfreak uten like med et stort behov for å kunne styre alt selv. Mange har i senere år rakket ned på Zappa, og beskrevet ham som ”en drittsekk uten like”, pga av hans kontrollbehov.

I løpet av syttiårene ble Zappa mer populær enn noensinne.

Han turnerte med flere forskjellige oppsett av musikere, men noen av det som bør nevnes er: Steve Vai (gitarist), Terry Bozzio (trommeslager), Patrick O’hearn (bassist), Tom Fowler (bassist), Ray White (vokalgitarist), Tommy Mars (keyboardist), Don Harris (fiolinist), Captain Beefheart (vokalist), og Napoleon Murphy Brock (vokalist/saxofonist). For albuminfo, se Diskografi.

Frank ga ut flere album som gjorde ham svært populær, de to største var ”Sheik Yerbouti” (tittelen er en henvisning til den største hitten som var akkurat da), og ”Joe’s Garage”. Sheik Yerbouti hadde sangen «Bobby Brown (Goes Down)», som ble en stor hit i de fleste landene der engelsk ikke var primærspråket, og er kjent i til å med i dag (særlig i Norge, Zappa: "I don't think anything has outsold Sheik Yerbouti, partly because ‘Bobby Brown’ keeps becoming a hit every ten years . . . I think it was back on the charts again in Norway. For no apparent reason, it was back."). Mens Sheik Yerbouti gjorde det stort i Europa, ble ”Joe’s Garage” albumet populært i både Europa og USA, med Flere hit sanger som «Keep It Greasey», «Watermelon In Easterhay» og tittelsporet .

Han ga også ut flere live-plater med høy kvaliteti løpet av syttitallet.

Frank hadde innen 70-tallets slutt fått fire barn : Moon Unit Zappa, Dweezil Zappa, Ahmed Zappa, og Diva Muffin Zappa.

80-tallet

Under åttitallet turnerte Zappa mye, ga ut en haug med plater, og engasjerte seg politisk (mer enn å bare kommentere, men faktisk å delta også). Første platen han ga ut på åttitallet var You Are What You Is, som var hovedsakelig sanger med en stødig fot innenfor rock, og var dynket i åttitalls effekter av mange slag, uten at det ble på noen måte ”Cheesy”. Hovedtemaet på albumet var politikk og samfunnskritikk, med innslag av uthengninger av forskjellige stereotyper og misfostre. Albumet hadde en også en spor som ble en hit, tittelsporet ”You Are What You Is” ble gitt ut som en singel, og fikk lagd en video til seg, der daværende president Ronald Reagan ble hengt ut med en imitator. Albumet hadde også rykende soloer fra gitarguden selv, som kunne få selv en musikkhater til å digge ”Grooven”. Fra å med dette albumet brukte Zappa hyppig teknikken med å ta opp grunnsporene live, og senere i studio dubbe over med spor lagt i studio, dette ga albumene en levende ”Feel”.

Noen måneder senere det året (1981) kom albumet Tinseltown Rebellion som var nesten bare live spor som var dubbet over, bortsett fra sangen ”Fine Girl”. ”Tinseltown Rebellion” ble et passe populært album, og er mest kjent for sporene ”Easy Meat” , og ”Fine Girl”, men ble ikke en radiosuksess. Den eldste datteren til Zappa, Moon Unit hadde spurt Zappa om de kunne lage en sang sammen, og det gjorde de. Denne sangen ble hetende ”Valley Girl” , som handlet om rikmannsjentene som bodde i Los Angeles, og Moon Unit hermet etter disse med å snakke ”Valspeak” over hele sangen. Sangen ble ekstremt populær, og ble Zappas største hit innefor USA (32. plass på den amerikanske listen). Selve albumet som sangen kom fra ble ikke spesielt suksessfullt, til tross den høye kvaliteten på sangene.

Zappa turnerte masse i resten av åttitallet og ble mer og mer politisk. I 1986 talte han i senatet mot sensureringsforslaget mot rockemusikk, som ville ha senket artistenes ytringsfrihet i en stor grad, noe Zappa absolutt ikke ville ha noe av. Han betalte for sin egen kampanje, og ga rundt 200 intervju angående denne saken, helt uten hjelp fra de andre rockerne som jobbet mot forslaget. Zappa var den som ga mest utslag mot forslaget, og det ble ikke innført.

Samme år ga Zappa ut et helt instrumentalt album kalt ”Jazz From Hell”(komponert på en ”Synclavier”, dette albumet fikk uansett et ”Explict Content” klistermerke på seg. I 1988 samlet Zappa sammen en mindre versjon av bandet sitt, og det hadde et repertoar på ca 200 sanger av Zappa og noen Cover. Dette bandet turnerte over store deler av verden i løpet av 1988, turneen ble veldig populær, og Zappa brukte denne populariteten sin til å få folk til å stemme. I løpet av turneen hadde Zappa fått flere tusen amerikanere til å stemme, han vurderte også å stille til valg, men pga omstendighetene ble ideen lagt bort. Uansett popularitet oppløste han turnebandet på grunn av at gruppen gikk dårlig overens med bassist Scott Thunes. Etter dette spilte Zappa aldri gitar igjen (bortsett fra to ganger i 91’).På slutten av åttitallet begynte Zappa å gjenutgi sin katalog, og mange samlealbum ble laget, som han tjente inn en del på.

90-tallet

I 1990 ble Zappa spurt av den Tsjekkoslovakiske presidenten (som var fan) om å være handelsrådgiver for Tsjekkoslovakia. Zappa sa ja og jobbet i en periode som rådgiver for Tsjekkoslovakia, men kort tid etter ble Bush-regjeringen i USA rasende, og krevde at de sparket Zappa øyeblikkelig, ellers ville de kutte kontakten med landet. Så Zappa trakk seg stille tilbake fra posisjonen sin, men han var helt fram til sin død aktiv i landet.

I 1991 fikk Zappa diagnosen prostatakreft, og beskjed om at han mest sannsynlig ikke ville overleve. Fra det punktet og til hans død ble han stadig svakere, og i mindre stand til å jobbe. Det han konsentrerte seg om fra da av, var sine klassiske verk og sine Synclavierstykker. Han ga ut masse album og samlealbum før sin død, og flere etter. siden Zappa jobbet så mye han kunne når han fikk diagnosen. Et av verkene han ble ferdig med var ”Civilization, Phaze III”, som var et Massivt synclavier verk han hadde begynt på i løpet av åttitallet. Dette kom ut 11 måneder etter hans død, og var det siste han jobbet på. Mange ser på dette som hans mesterverk med sangen ”N-lite”.

Zappamusikken idag

Zappamusikken har fått en oppblomstring på 2000-tallet av flere grunner: bl. a. pga gitaristen Dweezil Zappas turnéprosjekt Zappa Plays Zappa, og Gail Zappas arbeid med nye utgivelser fra Frank Zappas omfattende lydarkiv. I Bad Doberan i Tyskland arrangeres den årlige Zappanale festivalen, med Zappa-relatert musikk og musikere. I Norge har gitaristen Jon Larsen med sitt Strange News From Mars-prosjekt involvert en rekke av Zappas gamle medmusikanter, som Tommy Mars (keyboard), Bruce Fowler (trombone), Jimmy Carl Black (vokal/perkusjon), Arthur Barrow (bass/lydtekniker), m.fl. De har også etablert labelen Zonic Entertainment, dedikert til Zappa-inspirert musikk.


Albumutgivelser

Jeg har her listet opp den offisielle katalogen utgitt av Rykodisc. I tillegg har Rhino Records utgitt en rekke liveopptak, og Zappa Family Thrust har utgitt en del plater som kan kjøpes på Zappa.com . Det eksisterer også en del andre samlinger på diverse plateselskaper, blant annet utgivelser med musikk innspilt tidlig på sekstitallet.

Freak Out!, 1966
Debutalbumet til Mothers, og en av Zappas beste og mest tilgjengelige plater.

Absolutely Free, 1967
Oppfølgeren til Freak Out! er en av mine personlige Zappafavoritter, med flere av hans mest minneverdige komposisjoner. Inneholder angivelig to undergrunnsoratorier; Absolutely Free samt The M.O.I. American Pageant. Følger i samme spor som forgjengeren, Freak Out!, med like gode melodier. Platen sett store spørsmålstegn ved det amerikanske samfunnets dobbeltmoral.

Lumpy Gravy, 1967
Sideprosjektet til Zappa fra 1967 er vel en av hans vanskeligst tilgjengelige plater; definitivt en avant garde plate, med selskap av symfonisk orkester, musique concretè samt klipp og lim-studioteknikk. Varer kun rundt en halvtimes tid.

We're only in it for the money, 1968
Zappas kjente anti-hippi-plate.

Cruisin' with Ruben & Jets, 1968
Plate fylt med doo-wop-sanger; som var en av Zappas favorittmusikktyper. Pariodi eller fullt alvor? Vel i Zappasammenheng er det to ting av samme sak.

Uncle Meat, 1969
Lydspor til film med samme navn, er en heftig blanding med mye rart.
Burnt Weeny Sandwich
Med unntak av to herlige r&b-sanger, er denne platen fullt med fantastiske instrumentaler som "Holiday in Berlin" og "The little house I used to live in". En av Zappas mest undervurderte plater.

Weasels Ripped My Flesh
I likhet med "Burnt Weeny Sandwich" består denne samlingen av uutgitte komposisjoner fra den første Mother-konfigurasjonen. Noe mer dissonant og avantgarde enn Burnt Weeny, men inneholder allikevel Zappa-klassikere som "Orange County Lumber Truck", "Oh No" samt "My Guitar wants to kill your mama". Inkluderer også en ode til jazz-legenden Eric Dolphy.

Hot Rats, 1969
Zappas flørt med jazzrock, medførte en av hans mest populære plater
Chungas Revenge, 1970
En mer rocka Zappa på denne platen, med sanger som "Ten Little Sigars" som også jazzfiolinisten Jean Luc Ponty også gjorde en versjon av på plata "King Kong" dedikert til Zappa-komposisjoner. På Chunga Revenge innledet Frank et samarbeid med eks-Turtles-vokalistene Flo & Eddie, noe som medførte enda flere perversjoner og sykere humor enn tidligere (sic!).

200 Motels, 1971
Soundtracket fra filmen med samme navn, omhandlende turnelivet og livet på veien. En dobbeltplate hvor London Philharmonic Orchestra opptrår sammen med The Mothers. Innholder blant annet den geniale Strickly Genteel. En svært blandet affære av en plate med mye rart...

At Fillmore East, 1971
Liveplate fra konsert-arenaen "Fillmore East" med mye humor med humoristparet "Flo & Eddy. På denne ble for alvor Zappa besatt av tekster omhandlende seksuelle perversjoner, og da spesielt et av hans favoritt-temaer "groopies".

Just Another Band From L.A., 1972
Liveplate fra samme periode som "At Fillmore East", med den over tjue minutter lange sagaen "Billy The Mountain"

Waka/Jawaka, 1972
Første plate utgitt etter at Zappa ble dyttet av scenen, noe som medførte at Zappa satt i rullestol og komponerte jazz-rock komposisjoner. Inneholder 4 komposisjoner hvorav 2 er lengre instrumentaler. Kort plate på omkring 36 minutter.

The Grand Wazoo, 1973
Et av Franks jazzrock-album hvor Zappa får utløp for sine kompositoriske evner. Til denne anledning stablet han på beina et heidundrane storband med ekstremt dyktige musikere. Et av albumhøydepunktene for de som er glad i Zappas storband-jazzrock.

Over-Nite Sensation, 1973
Et av Zappas mestselgende album dette, hvor han endelig fikk kommersiell suksess

Apostrophe', 1974
Oppfølgeren til Over-nite Sensation er i noe samme gate med flotte relativt normale rock-sanger til Zappa å være. Inneholder den lakonisk titulerte "Don’t Eat The Yellow Snow"

Bongo Fury, 1975
Liveplate innspilt med selveste Captain Beefheart, angivelig for å gi Beefhearts karriere et spark fremad etter to kritikerslaktede plater. Grunnet rettighetsmessige grunner ble ikke platen utgitt før adskillig år senere.

Roxy & Elsewhere, 1975
En av Zappas mest suksessfulle livealbum, med et av hans beste og mest elskede band noensinne. Ispedd uhyre kompleks musikk, la Zappa inn store innslag av humor. Høydepunktet er når en stripper entrer scenen og danser tango. Kanskje Zappas mest interessante livealbum.

One Size Fits All, 1975
Mange flotte Zappa-komposisjoner så dagens lys på denne platen, blant annet de geniale Inca Roads, Andy og Sofa. Etter dette skulle han bevege seg litt vekk fra jazzrocken, og konsentrere seg om mer kontante (og av og til uinteressante) rocklåter.

Zoot Allures, 1976
Mer nedstrippet en forgjengerne, men inneholder flotte sanger som "Disco Boy", "The Torture Never Stops" og "Find Her Finer". Mindre blås og med gitar på denne.

Zappa in New York, 1977
Dobbel liveplate som må være et av høydepunktet i Zappas karriere. Her får han virkelig vist hvilken genial komponist, og for den del, gitarist han var. Som på Roxy & Elsewhere går vanskelig musikk hånd i hånd med humor. Storslått.

Studio Tan, 1978
Plate som i likhet med Live in New York, Sleep Dirt og Orchestral Favorites var tiltenkt å være del av en stort bokssett, noe som ble realisert i 1997 i form av samleren Läther. "The Adventures of Greggary Peccary" er skivas magnum opus, og er svært godt likt av Zappa fans.

Sleep Dirt, 1979
Nå utgitt med Läther-boksen. Jeg liker veldig godt de spennende instrumentalene "Regyptian strut" og "The ocean it the ultimate solution" fra denne platen.

Orchestral Favorites, 1979
En samling av Frank Zappa-komposisjoner innspilt med orkester; noe Zappa lenge hadde hatt lyst til å gjøre. Inneholder en del fine orkestrale stykker, blant annet Duke of Prunes, samt mer utfordrende stykker som Pedros Dowry.

Sheik Yerbouti, 1979
Kjent, og for den del overvurdert Zappaplate dette; Zappa fikk en stor hit med "Bobby Brown Goes Down" i Skandinavia og her viste han seg for alvor som en seksuell parodiker. Mer sangorientert og kommersiell (les: kjedelig) enn tidligere. Grove tekster, som for alvor skulle prege Zappa en del år fremover, på godt og vondt.

Joe's Garage, 1979
En slags rockopera i flere deler dette, om en fremtid hvor god rockmusikk er forbudt, og all musikk som lages er åleglatt kommersiell pop-musikk. Coverbildet viser Zappa sminket som afroamerikaner. Veksler mellom det geniale og flaue.

You Are What You Is, 1981
Opprinnelig dobbeltalbum inneholdende pop-rock-sanger med mange injurierende utsagn hvor de fleste får gjennomgå i god Zappa ånd. Albumet består av mange av de beste melodiene og tekstene Zappa har laget, og er et av høydepunktet i Zappas ujevne 80-talls katalog.

Tinseltown Rebellion, 1981
Overveiende liveplate som opprinnelig var et dobbeltalbum, med nye sanger samt gamle Zappa-favoritter som "I ain’t got no heart" fra Freak Out!, og "Brown Shoes Down Make It" fra Absolutely Free.

Ship Arriving Too Late To Save a Drowning Witch, 1982
Album mest kjent gjennom om hitlåten "Valley Girl" hvor datteren Moon Zappa har gjesterolle. Platens musikalske kvaliteter er av relativt ukjent karakter.

Baby Snakes
Liveplate gitt ut i 1983; men innspilt i 1976. Egentlig et soundtrack til filmen med samme navn. Inneholder velkjente perverterte sanger som "Titties ’N’ Beer" og Dinah Moe Hymm.

The Man from Utopia, 1983
Studiospor og liveutdrag, både med instrumentaler og sanger. Av mange ansett for å et absolutt lavmål av et Zappa-album.

London Symphony Orchestra, 1983
Dobbeltplate hvor Zappa endelig får spilt sine komposisjoner av et kjent orkester, men er skuffet av resultatet, fordi orkesteret ikke er villig til å innøve materialet skikkelig. Dirigert av den nå kjente dirigenten Kent Nagano, som omtalte Zappa som et geni. Høydepunktet desidert er den monumentale og geniale "Bogus Pomp".

The Perfect Stranger: Boulez conducts Zappa, 1984
Album hvor samfunnskomponisten Pierre Boulez dirigerer tre Zappa-stykker, og hvor Zappa spiller resten av platen inn med keyboardet "synklaveren", som Zappa ble så glad i. Ingen tvil om at Zappas orkestrale musikk innehar sterke referanser til hans helter Edgar Varese og Igor Stravinskij.

Thing Fish, 1984
En slags musikalparodi om en merkverdig potethode-liknende figur, med navn Thing Fish. Angivelig et slags konseptalbum, musikal eller rockopera. En usedvanlig rotehaug av en plate dette, og er vel ikke akkurat en bauta i Zappakatalogen...

Does Music Belong in Music?, 1984
Liveplate utgitt fra verdensturneen i 1984, går under temaet om humor og musikk kan kombineres. Det beviste vel Zappa var mulig.

Franscesco Zappa, 1984
Denne platen er i sin helhet innspilt på favorittinstrumentet til Zappa, synklaveren, og inneholder angivelig komposisjoner som en av Frank Zappas mulige forfedre, Franscesco Zappa, lagte på 1600-tallet. Sympatisk og ganske fornøyelig plate dette.

Them Or Us, 1984
Kanskje Zappas siste regulære rockalbum inneholder en ode til The Allman Brothers Band, med en coverversjon av Whippin’ Post. Igjen har Zappa en tegning av en hund på coveret som er ganske kostelig. Lite interessant 80-tallsmateriale igjen.

Shut Up And Play Yer Guitar
Bokssett med sanger fullt av Zappas ekvilibriske gitarsoli. Satt møysommelig sammen fra en drøss med liveopptak. For hardcore-fansen vil jeg tro...

Guitar
Oppfølgeren til Shut Up, følger i samme spor. For dem som vil lære å spille som en gud på elektrisk gitar...? Nuvel.

FZ: Meets the Mothers of Prevension
Resultat av Zappas opprør mot sensur mot grove rocktekster, noe som resulterte i tale i Capitol Hill. Mye synklaver igjen. For mye...?

Jazz from Hell, 1986
Enmannsplate hvor Zappa spiller på synklaveren sin, med unntak av sangen "St. Etienne". Zappa fikk Oscar for beste instrumentale rockplate. Høydepunktet er den flotte "Night School" og "G-Spot-tornado", sistnevnte gjorte mye bedre av Ensemble Modern på 93-utgivelsen Yellow Shark. Plata ble i sin tid kritisert for å være for steril og sjelløs...

The Best Band You Never Heard In Your Life, 1988
Fra liveturneen i 1988, inneholder flotte versjoner mange gamle Zappa-favoritter pluss syke coverlåter (se omtale). Fantastisk plate som viste Zappa fra sin beste side igjen.

Make a Jazz Noise Here, 1988
I likhet med "The best band..." inneholder denne opptak fra liveturneen i 1988 (se omtale). Står ikke tilbake fra forgjengeren noe som sier hvilken divisjon vi befinner oss i...

Broadway the Hardway, 1988
Liveplate fra 1988-turneen, her med nytt materiale. Mye politiske tekster, som viste at Zappa hadde blitt politisk interessert på sine voksne dager. Sting er med og gjør en versjon av "Murders by Numbers." Med dette bandet lagte han jammen noen av sine beste plater.
You Can't Do That On Stage Anymore vol.1-6
Samling bestående av liveopptak fra hele Zappas karriere, og hans forskjellige band, fra den første Mothersgruppa til hans 1988-verdensturneband. Inneholder mange gullkorn som Zappa-fansen setter svært høyt.

Playground Psychotics
Liveplate utgitt i 1992, men innspilt på begynnelsen av 70-tallet

Zappa The Yellow Shark, 1993
Samtidsorkesteret Ensemble Moderen tolker Zappa-komposisjoner, noe som endelig resulterer i den samtidsmusikk-platen Zappa alltid hadde ønsket å lage.

Civivization Phase III, 1993
En av Zappas siste arbeider dette, og går under undertittelen "Lumpy Gravy III", altså en oppfølger til Lumpy Gravy. Angivelig en slags avantgarde opera, med mye vanskelig musikk. Innspilt med medlemmer av Ensemble Moderen. Kun tilgjengelig gjennom zappa.com.

Mystery Disc
Samling av uutgitte Zappasanger fra hele hans karriere.

Ahead of Their Time
Liveplate utgitt i 1993, innspilt i på 60-tallet av hans første Mothers-band.

Have I Offended Someone?
Angivelig en samling av Frank Zappas mest støtende sanger, satt sammen av mannen selv.

Läther
Bokssett med materiale fra sent syttitall. Inneholder orkestermusikk, doo-wop, jazz og rock. Zappa hadde opprinnelig tenkt å gi denne ut i slutten av 70-tallet men plateselskapet Warner Bros. valgte å gi ut fire separate plater. I 1996 utga Zappafamilen samlingen slik Zappa hadde ønsket den.

The Lost Episodes
Som tittelen antyder en samling av uutgitte Zappasanger, innspilt helt fra slutten av 50-tallet. En historiefortelling.

Strickly Commersial: The Best of Frank Zappa
En best of-samling, med Zappas mest kjente sanger

Strickly Genteel: A Classical Introduction to Frank Zappa
Zappas beste stykker innen klassisk musikk

Cheap Thrills
Billigsamling med mye alternative versjoner av kjente sanger for de fattige blant oss som ikke har råd til å kjøpe for mange Zappa-album. Strickly Commersial er allikevel et bedre valg, selv om den er litt dyrere.
Son of Cheap Thrills
Oppfølgeren til Cheap Thrills

Threesome vol I
Zappas første tre album utgitt sammen som en samling av Rykodisc.

Threesome vol II
Zappas jazza album i begynnelsen av 70-tallet utgitt som samling. Inkluderer Hot Rats, Waka/Jawaka og The Grand Wazoo.

Konserter i Norge

  • Kalvøyafestivalen - 26. august 1973
  • Njårdhallen - 18. september 1974
  • Njårdhallen - 23. februar 1976
  • Ekeberghallen - 16. januar 1977
  • Ekeberghallen - 2. mars 1979
  • Drammenshallen - 31. mai 1980
  • Drammenshallen - 8. mai 1982
  • Drammenshallen - 13. september 1984
  • Skedsmohallen - 27. april 1988

Zappa-sitater

Remember there's a big difference between kneeling down and bending over.

I have a message to deliver to the cute people of the world...if you're cute, or maybe you're beautiful...there's MORE OF US UGLY MOTHERFUCKERS OUT THERE THAN YOU ARE!! So watch out.

Number one ain't you...You ain't even number two.

Stupidity is the basic building block of the universe.

I'm not black, but there's a whole lot of times I wish I could say I'm not white.

There are more love songs than anything else. If songs could make you do something we'd all love one another.

If classical music is the state of the art, then the arts are in a sad state.

Most people wouldn't know good music if it came up and bit them in the ass.

Nuclear explosions under the Nevada desert? What the fuck are we testing for? We already know the shit blows up.

Stupidity has a certain charm -ignorance does not.

Decades of indoctrination, manipulation, censorship and KGB excursions haven't altered this fact: People want a piece of their own little Something-or-Other, and, if they don't get it, have a tendency to initiate counterrevolution.

Interviewer: "So Frank, you have long hair. Does that make you a woman?" FZ: "You have a wooden leg. Does that make you a table?"

Without deviation from the norm, 'progress' is not possible.

Look, just because you have got that fuckin' thing between your legs it doesn't make any diference. If a girl does something stupid I am going to call her just as I would a guy.

There is no such thing as a dirty word. Nor is there a word so powerful, that it's going to send the listener to the lake of fire upon hearing it.

Why do you necessarily have to be wrong just becausea few million people think you are?

A drug is not bad. A drug is a chemical compound. The problem comes in when people who take drugs treat them like a licence to behave like an asshole.

This is a personal thing, I think that if you wanted to make top ten hits and sell millions of records, you could.

I knew Jimi (Hendrix) and I think that the best thing you could say about Jimi was: there was a person who shouldn't use drugs.

Sometimes you got to get sick before you can feel better.

It's better to have something to remember than nothing to reget...

If you wind up with a boring, miserable life because you listened to your mom, your dad, your teacher, your priest or some guy on TV telling you how to do your shit, then YOU DESERVE IT.

A mind is like a parachute. It doesnt work if it not open.

There will never be a nuclear war; there's too much real estate involved.

Heaven would be a place where bullshit existed only on television. (Hallelujah! We's halfway there!)

Don't expect anything,don't expect fun, don't expect friends..if you get something...it's a BONUS!

The ONLY thing that seems to band all nations together, is that their governments are universally bad....

The crux of the biscuit is: If it entertains you, fine. Enjoy it. If it doesn't, then blow it out your ass. I do it to amuse myself. If I like it, I release it. If somebody else likes it, that's a bonus.

Anything over a mouthful is wasted.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

15.08 | 13:35

Måtte jo sjekke denne siden din Kjell.

...
19.08 | 23:25

hei :) kom over denne siden når jeg søkte på etternavnet mitt. Ser du er sønnen til Eldbjørg :)
Hils henne så mye.

Hilsen Heidi Mickelson, Ola's barnebarn :)

...
22.12 | 16:29
"Gode, gamle dager" har mottatt 1
09.08 | 19:18
Kjells slekt har mottatt 2
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE